I korte trekk jobber en bydelsfar med:

  • Å veilede fedre i både formelle og uformelle settinger. Det kan være foreldremøter, helsestasjoner eller på fotballbanen og I parken.
  • Å ha rom og språk til å møte andre unge og fedre i nærmiljøet på deres språk, kultur for å kunne formidle informasjon om plikter, rettigheter og muligheter.
  • Å motiverer andre fedre og ungdommer til å delta mer aktivt i samfunnet.


Tre elementære metoder

Samtale: Bydelsfedre har samtaler med menn og fedre i formelle situasjoner, som på arrangementer og aktiviteter lokalt, men også i uformelle situasjoner, som på bussen, i parken eller på kjøpesenteret. Det finnes et rammeverk for samtalen; en bydelsfar skal starte med å skape kontakt, finne ut om mannens utfordringer og ønsker, for deretter å finne en løsning sammen med mannen. Tiltaket kan anses som hjelp til selvhjelp. 

Brobygging: Bydelsfedre er brobyggere mellom fedre, familie, lokalsamfunnet og det offentlige. For deler av minoritetsbefolkningen som har språkvansker kan det være vanskelig å finne informasjon om bydelens/kommunens tjenester. Gjennom grunnutdannelsen har bydelsfedrene tilegnet seg kunnskap om de ulike tjenesteområdene i bydelen/kommunen, og kan dermed henvise til de riktige instansene. Bydelsfedrene lokalt og sentralt er også et kompetanseorgan som bydelen/kommunen benytter seg av for å nå frem til innbyggerne. Bydelsfedre kan også delta i medvirkningsprosesser i bydel/kommune.   

Nettverk: Bydelsfedre bruker sine store nettverk til å spre informasjon, og skaper samtidig egne nettverk for menn og fedre. Den inspirerende og motiverende innsatsen til Bydelsfedrene gjør de til synlige rollemodeller på lokale møtearenaer, og medvirker til et trygt og godt oppvekstmiljø. Bydelfedrene skal være kjente fjes, som representerer kunnskap, tillit og trygghet.