Det beste med å være bydelsfar er å ha muligheten til å hjelpe andre. 

Ukens bydelsfar er Kaissar Bac-Ali. Han er bydelsfar i bydel Alna og tilhører den første gruppen som ble utdannet som bydelsfedre. Han fikk høre om oppstarten og rekrutteringen av bydelsfedre gjennom sin kone, som er bydelsmor.

Kaissar kommer opprinnelig fra Tunisia og kom til Norge som 18 åring på 1980-tallet. Det var kun han og faren som reiste sammen, og de kjørte bil. Det var faren til Kaissar som hadde planlagt reisen, og det var han som hadde foreslått at Kaissar skulle flytte til Norge.

- “Faren min hadde fikset arbeidstillatelse, bosted og jobb til meg. Alt var på plass allerede første dagen jeg ankom til Norge”.

I Tunisia hadde Kaissar vært speiderleder og var derfor vant til å være mye ute i skogen, klatre, og være i ørkenen. Faren hans var positiv til at sønnen ville klare seg fint i Norge på egenhånd, selv om han ikke kjente noen her eller kunne snakke norsk.

På 1980-tallet var Norge best i verden på ekkolodd, og det var det Kaissar skulle jobbe med. Faren reiste tilbake igjen til Tunisia etter å ha vært i Norge i en uke, og Kaissar var plutselig alene i et fremmed land. Han snakket både arabisk, fransk og engelsk, men det norske språket var helt ukjent for han. På 80-tallet var det heller ikke obligatorisk med språkkurs, men Kaissar valgte likevel å melde seg på friundervisning, og etter ett år hadde han lært seg norsk.

- “Norsk er et vanskelig språk å lære seg. Ta for eksempel uttrykket “Slå deg ned”. Det handler jo ikke om å slå noen”.

Ingen å rådføre seg med

Da Kaissar kom til Norge syntes han at det var vanskelig å finne informasjon om hvordan han skulle få tatt utdanning og om det var lurt å søke om lån. Han hadde ingen å rådføre seg med og var først veldig skeptisk til å ta opp lån. I ettertid skulle Kaissar ønske at noen hadde hjulpet han og informert han om mulighetene han hadde. Det var disse erfaringene som senere skulle drive han til å bli bydelsfar. Hans egen erfaring som ny i Norge gjorde at han fikk innstillingen om at det er godt å hjelpe andre, og at han må kunne engasjere seg for å bli en del av storsamfunnet. 

Kaissar startet på 2-årig utdanning på tekniskfagskole elektronikk (Radio/TV linje). Den gang var det toårig utdanning for elektroteknikk. Det forutsetter at du har 2 år praksis før du kommer på skolen. . Kaissar lærte blant annet om radio TV og hvordan man reparerer en tv skjerm. Det var litt vanskelig på grunn av språket, men han fikk gode karakterer likevel. 

Han tok videre utdanning på ingeniørhøyskolen i Kongsberg og deltidsstudie i internasjonal markedsføring og økonomi. Siden han ikke kjente noen ble han veldig ensom, så han dro tilbake til Oslo hver helg.

Etter utdanningen flyttet han tilbake til Oslo. Han giftet seg med ei norsk dame som han har tre voksne barn med. Ekteskapet holdt dessverre ikke, og i 2001 giftet han seg på nytt. De har fått to barn sammen som i dag er 16 og 18 år gamle. Kaissar har også rukket å bli bestefar.

Det beste med å være bydelsfar er å ha muligheten til å hjelpe andre 

Kaissar trives godt med å være bydelsfar. Tittelen gir han en stolthet og tillit hos andre. Når noen spør hva en bydelsfar er og gjør forteller han med glede. Det er en god samtalestarter hvor han får muligheten til å hjelpe, veilede, støtte og styrke andre. 

Konflikt er noe bydelsfedre må håndtere, og spesielt konflikt mellom ungdommer. Ungdommer har ofte noe respekt for eldre. Man skal hjelpe, men man skal ikke risikere livet sitt.

- “Hvis jeg ser noen som blir stoppet på T banen og ikke har billett så kan de bli sure og ville ty til vold, men da har jeg av og til grepet inn og prøvd å dempe situasjonen”.

Det å være bydelsfar opplever han som svært givende. Han er ikke bare bydelsfar når han får en forespørsel om å ta på seg vesten og være det, han er bydelsfar av natur. Han synes vi er for dårlige til å gi komplimenter til hverandre, og ønsker å endre på det. Nå starter Kaissar gjerne en samtale med noen hyggelige ord, eller et kompliment, som “god morgen” eller “så fin du er i dag”. Noen ganger er det de små tingene som kan skaper stor forandring i hverdagen til andre mennesker. 

Man begynner med sitt eget nettverk.

Bydelsfedre har ofte store nettverk fra før og er gode relasjonsbyggere. Helt konkret forteller han: 

“Det jeg gjør lokalt, er å gå og bare hilse på folk. Du trenger ikke å si så mye mer enn et hei. Hvis den andre personen åpner for en samtale kan man begynne med å lytte. Hvis de har noen spørsmål kan jeg svare så godt jeg kan, og så skaper man et bånd. Senere spør de kanskje om vi skal møtes på en kafé, og da først forteller jeg at jeg er bydelsfar”.

Han snakker gjerne med alle typer mennesker, både ungdom, eldre, menn og kvinner, men han passer på å være litt forsiktig så det ikke blir oppfattet som feil intensjoner. Bydelsfedre bidrar også som frivillige på lokale arrangementer og er synlige lokalt.

Bydelsfedre oppsøker andre selv, men de kan også få forespørsler fra bydelen. 

Det er særlig en historie som har gjort sterkest inntrykk på Kaissar og som han husker spesielt godt. Det var da han fikk forespørsel fra bydelen om å hjelpe en mann fra Syria som satt i rullestol. Da Kaissar møtte mannen fikk han se at leiligheten han bodde i ikke var tilrettelagt for rullestolbrukere. Mannen hadde ikke handikaptoalett, og han måtte krabbe om natta for å komme seg på toalettet. Den elektriske rullestolen hans hadde også sluttet å funke. Kaissar sa at han kunne hjelpe han, og tok kontakt med hjelpemiddelsentralen. De kom og fikset det elektriske så den funket igjen. Toalettet derimot, var vanskeligere å fikse. Kaissar forsøkte å snakke med kommunen, men det var umulig å få til en billig løsning, så mannen endte opp med å måtte søke om å få bytte bolig. 

- “Jeg snakket med en annen bydelsfar om dette, og han sa“det er ikke du som skal fikse alle problemene”, men jeg føler for å fikse det jeg kan”.

En dag kom Kaissar litt sent på et kurs-møte til bydelsfedre. Han ringte og sa ifra om at han var på vei, men at han kom til å bli en halvtime forsinket fordi han hadde møtt en han måtte hjelpe på veien. Det var en journalist som ikke kunne norsk og som skulle på en visning, så Kaissar hadde blitt med journalisten på visningen.

Klar oppfordring til unge fedre

Kaissar har et ønske om at flere yngre fedre skal engasjere seg og bli bydelsfedre, og håper at de neste som rekrutteres vil ha bakgrunn fra enda flere, ulike land.

- “Jeg blir veldig glad når jeg ser at det er yngre fedre som blir rekruttert som bydelsfedre. Det er de som er fremtiden vår”.